mandag 18. april 2016

Nytt hus

Flere ganger har vi sett folk som har hoppet opp foran muren til huset for å sjekke ett eller annet innenfor. I desember ble vi utsatt for innbrudd. De hadde brutt opp den liksom innbruddssikre døra og rappet med seg verdisaker som PC'er, iPad, klokke og Elvis bilde som skulle være julegaven til mamma. Alt var endevendt ut av skap,
Alt kastet ut av skap i jakt etter verdisaker

Dette skjedde mellom kl 18-21 når vi var ute å spiste for å feire min bursdag. Her har det vært noen som har fulgt med over tid og sett når vi gikk ut døra. Sannsynligvis disse hopperne. Så var det bare å tilkalle politiet. Først kom Policia Local og etterpå Guardia Civil. Tyvene hadde tatt med seg ekstranøklene, så låsesmeden kom samme kveld og skiftet alle 8 utgangsdører. Heldigvis tok de ikke passene som de fant eller bilen i garasjen da bilnøklene lå fremme. Her var det lettomsettelige varer som gjaldt. Påfølgende uker kunne vi høre om tyveri-raid i flere hus nærområdet, men her hadde også norske pass blitt tatt. Vi følte oss plutselig utrygge og bestemte oss for å flytte. Nå har vi flyttet og bodd en stund i en typisk spansk rustikk villa rett ved skolen til Angela. Sjarmerende hus med fantastisk utsikt, eget basseng og masse plass og boltre seg på. Jernporter utenfor dører og vinduer som er typisk for spanske boliger.

Utsikt fra kjempeterrasse som går rundt huset





På andre siden av veien er skolen. Vi kan fra bassengenden se inn i skolegården
Verdisakene er borte for godt. Noe av det har vi fått nytt av mor og far. Alt innhold på PC var heldigvis sikkerhetskopiert. Verst er frykten som sitter igjen i bakhodet. Følelsen som traff oss da vi åpnet døra og så hva som hadde skjedd. Vi skulle gjerne vært foruten dette.
Men, hadde ikke det skjedd så hadde vi sikkert ikke flyttet heller. Vi hadde veldig flaks med å finne dette fantastiske huset på kort tid. Hell i uhell kaller vi det. Vi trives mye mer her.

PC'en fikk jeg forresten sporet til en ørkenby i Algerie.

fredag 1. april 2016

Ett brennende hjerte for dyrene i Spania


Her i Spania har ikke dyrene det bra. Jeg har aldri før vært borti mere dyretragedie enn her nede. Spania har sine tradisjoner som tyrefektning som jeg synes er forferdelig. Det har blitt forbudt enkelte steder, men ennå er det mange arenaer med tyrefektning. Det er lite respekt og dårlige holdninger til dyr. Det er her helt vanlig å kvitte seg med sin hund ved å henge den i et tre, eller binde den fast ved et tre på fjellet eller en lyktestolpe. Jegere her bruker den spanske hunderasen Podenco til å drive jakt på hare eller villsvin. Hvis hunden gjør en dårlig jakt sulter de dem eller brekker beina som straff. Det er mange dyrevernorganisasjoner her og shelters for dyr. Det er også vanlig å finne hundevalper i søpla. hvis de ikke har blitt slått i hjel. Ofte når man kjører på veien ser vi streifende katter, hunder eller pappeske med nyfødte valper. Dette gjør oss vondt.
Vi ville gjerne hjelpe ved å være  fosterhjem for  en valp. Den vi skulle ha ble dessverre veldig syk. Rita som  er norsk lege her nede driver et shelter på fritiden som heter spaniahundene.no. Hun får inn hunder hver dag. Her er det mange triste skjebner for hunde og katter.
En dag vi var der oppe så vi en liten Terrier som var så glad for oppmerksomhet. Vi var sammen med han hele dagen og gikk tur. Vi falt helt  for lille Frido. Vi kaller han Frodo (ja, som i Ringenes herre) Han er 2 år og vi vet ikke så mye mere om han, enn at han ble funnet utsultet og bundet fast til et tre på fjellet.

Slik så Frodo ut oppe i La Nucia , når vi så han første gangen,

En  spent dag , da vi skulle hente Frodo hjem til oss. En stor overraskelse  til Angela som var med å hilse på Frodo, men viste ikke at vi adopterte han hjem til oss. Det ble ordnet med  papirer, hundepass ,rabiessprøyte etc samme dagen  vi hentet han. 






















Det blir mange hyggelige turer sammen . Vi har ikke hatt hund før. Det er nesten som å få et nytt barn i huset.
Stakkars Frodo. Han måtte kastrere seg f'ør vi kan ta han med oss til Norge, Verdens tristeste ansikt. 
Alltid godt med litt is, på en varm dag.


Kos å ligge i Angela sin armkrok.
















Kan bli kaldt på kvelden her også i Spania. Slik at vi kjøpte en ull varmer til Frode. Den trenger han garantert, når vi kommer til Norge.

Deilig å ligge i varmen å slappe av sammen med Daniel/pappa